Tenke seg til at Venus fra Willendorf og de andre, tilsvarende figurene i kalkstein og bein fra flere titalls tusen år tilbake i tid, med sine etter alt å dømme overdimensjonerte bryster, mage og hofter, kanskje ikke symboliserer hverken fruktbarhet eller kvinnelighet likevel, kanskje ikke symboliserer noe som helst, men er et rent visuelt orientert selvportrett, en skulpturell blindtegning – derav fraværet av ansikt (hun kan jo ikke selv se det), derav også de forskjøvede proporsjonene. Det er perspektivtegningens forskyvninger, fra hodet her oppe på toppen av kroppen tar det hele seg slik ut: Midten av kroppen breier seg, føttene forsvinner innunder meg helt der nede, hendene er opptatte med å forme og får ikke være med i gjengivelsen. Hodefoting. Jeg er fjes. (Lemmene et sted der ute.) Mamma er et ord kan hende med opphav i lyden som spedbarnet lager når det ber om brystet. Barnets sugeteknikk skal være noe tilsvarende som om det skulle gape over en stor hamburger (snarere enn, for eksempel, suge i seg spaghetti). Se for deg et slikt gap, og lyden som genereres når du aktiverer stemmebåndet innunder gapet (AAA), og så lyden når du lukker leppene om den forestilte hamburgeren/brystvorten (MMM). I én sammenhengende lyd, et infantilt imperativ: AM! -- Albert Camus skal angivelig som barn ha blitt vitne til hvordan hans bestemor hugget hodet av en høne, hvorpå den hodeløse, spastiske fuglekroppen satte så sterke spor i ham at han mange år senere skrev en brennende appell for å få avskaffet giljotinen (i Frankrike ble den tatt i bruk sist i 1977). Se hvem som snakker nå. En gitt høne, en kanskje fullstendig avgjørende høne. -- Det finnes salamandere i underjordiske grotter som har levd så mange generasjoner uten lys at de ikke lenger har øyne. Et rikt indre liv. Perlen funkler ikke inne i den lukkede muslingen. Det eksklusive ekskluderer, det oppstår og opptrer og opphører udokumentert. Den lille prinsen mottar en perfekt usynlig sau inni en boks med luftehull. Å være synlig er å eksistere in the eye of the beholder, i øyets hold-in-effekt, som var du en pøl uten. -- Ambra er et materiale som tidligere ble svært høyt verdsatt for sine særskilte egenskaper til bruk i parfyme. Var du en heldiggris, fant du det flytende i fjæra etter at det hadde blitt utskilt som et grålig, voksaktig sekret fra spermasetthvalens tarmsystem (sannsynligvis produsert som en beskyttende reaksjon på de spisse og skadelige nebbene fra blekksprut som hvalen fortærte). Jo lenger ambraklumpen fløt rundt i havet og oksiderte, jo mer ettertraktet ble odøren. Myntene du fikk i retur for den, var et metallrelieff i fingrenes størrelsesskala, men først og fremst en fullmakt fra banken om den betalendes forhold til en satt mengde gull innenfor nasjonen. Røkelse er i beste fall camp. Jeg pleier å slå opp hva myrra er, men jeg glemmer det igjen. Det finnes en satt normativ standard for månedlige levekostnader som skal bidra til å avgjøre hvorvidt du kvalifiserer til å eie en leilighet. Morsmelk inngår ikke i bruttonasjonalproduktet. -- Før appelsinen ble kjent i engelsktalende områder, sies det, fantes ikke fargenavnet oransje, en kunne snakke om rød-gul. Frukten ankom og fargen fikk fruktens navn, og fargeskalaen utvidet seg med ny kjennskap til verdensdelene, til hittil ukjent flora. Kartleggingen pågår fortløpende mens terrenget forflytter seg. Kontinentene driver kontinuerlig, umerkelig, før kontinentaldriften postuleres og betviles og påvises og navngis for knapt et halvt århundre siden. I go through all this before you wake up. -- Jeg trodde det skulle være mulig å unngå en martyrmessig morsrolle. Innta en positur som katapult, vær pilen som peker mot noe utenfor deg selv. Jeg-pod, jeg, belg. Det finnes mange typer frøspredning, men opplagsnæringen i frøet må nødvendigvis komme noensteds fra. Noe på bekostning av noe annet. Flittig og stumt å grave seg selv ned som en overskuddsnøtt, et tilrøvet kjøttbein, snart et gjenglemt spiskammer. Denne teksten ble opprinnelig skrevet til gruppeutstillingen which is a way of saying: a word was removed ved Kunstnerforbundet i Oslo, sommeren 2015, på oppdrag fra kuratorene Johanne Hestvold og Benedicte Clementsen. Comments are closed.
|
DVELEMODUSTekster om ny kunst. TEKSTARKIVEtterbilder, etterord. Om dokumentert historie i samtidskunst
Smittsom identitet. Om Eivind Egelands fotografier Konsentrater og talismaner. Om Petra Dalström, kunstner og keramiker Språket kommer fra en kropp som måler seg selv mot verden Snakke med dyrene. Om Bergen Assembly 2013 Viljen i materien. Om Gunstein Bakkes 'Maud og Aud. Ein roman om trafikk' Teorien om alt. Om Tommy Olssons kunstkritikk Toppbanner: bosotchka
|